Av Sigurd Rydland


Etter noen år med ”turtørke” var det igjen duket for en reise med Fana Mannskor.

Tidlig morgen 27 mai kunne et våkent og opplagt reisefølge samles på Flesland, 26 sangere og 15 ledsagere. Estland var reisemålet denne gang, og etter en problemfri reise via København landet vi i Tallin kl 13.00 lokal tid. Herfra gikk turen videre med buss til byen Pärnu hvor det i tiden 27-30 mai ble arrangert en stor internasjonal korfestival.

Stor opplevelse

Etter innkvartering på hotellene og med litt mat og hvile etter reisen, dro vi i samlet flokk til Pärnu Concert Hall hvor vi overvar festivalens åpningskonsert med påfølgende bankett. Beethovens 9 symfoni ble framført med fullt symfoniorkester, stort blandet kor (ca 150 sangere) og solister. Det ble en mektig og rik musikkopplevelse for oss alle.

Senere på kvelden samlet vi oss på et vertshus hvor vi inntok forfriskninger av forskjellig art,

stemningen steg, og da vi stemte i med diverse sanger ble det applaudert begeistret fra øvrige gjester i lokalet. Sang er tydelig meget populært i Estland.

Fredag 28 mai

Frokosten ble servert smakfullt i meget stilige omgivelser.

Så var det klart for vår første opptreden. Vi skulle delta sammen med flere andre kor på det en hos oss kaller for ”Singers corner.” Her var tittelen ”Oh, what a wonderful morning,” og bortsett fra en sur sno så ble det virkelig en trivelig stund der på podiet for anledningen satt opp framfor et stort handlesenter.  

Dagen videre kunne hver enkelt disponere på egen hånd. Noen dro på konserter, mens andre av oss benyttet tiden til å se seg om i byen, og litt handling ble det vel også

Litt sen kveldstid denne dagen var det klart for vår neste opptreden på Pärnu Kuursaal Festival Club.Vi møtte tidlig opp og inntok en felles middag her før konserten.

Forholdene virket svært rolige da vi ankom, men det endret seg radikalt utover kvelden. Det viste seg at arrangementet var av det slaget vi her hjemme kaller ”Dans på lokalet” med tilhørende støynivå.Korene som opptrådte ble på ingen måte vist den oppmerksomhet og respekt de fortjente. Sett fra et sanglig synspunkt ble nok forestillingen en liten nedtur, men en opplevelse var det nå lel.

Lørdag 29 mai

Etter frokost og utsjekking forlot vi Pärnu og dro med buss mot Tallin.

På veien  skulle vi stoppe i Pärnu-Jaagupi og avholde en konsert der.I kontrast til kvelden før ble vi her mottatt med entusiasme og interesse, vårt komme var tydelig forberedt.

Da konserten tok til var salen full av forventnigsfulle tilhørere. Vi framførte 13 sanger fra vårt repertoar, som spennte fra Bellman og Alfvën via Schubert og Lennon/McCartney tilbake til Henrik Lyssand og Edvard Grieg.Som avslutning valgte vi Kristian Wendelborg`s Ulabrand.

Det hele ble ypperlig presentert av Helge Christiansen.

Publikum ga tydelig til kjenne at de satte pris på det vi serverte, noe som igjen inspirerte oss til å yte vårt beste.

En kvintett bestående av unge estlandske menn inntok så podiet og framførte en rekke sanger fra Estland.De var svært dyktige og selv om vi ikke forsto språket var det en fin musikalsk opplevelse å lytte til dem.

Lunchen vi ble servert etter konserten smakte også fortreffelig. Den ble faktisk spandert på oss av arrangøren.Praten gikk rundt bordene og vi var alle enige om at dette hadde vært en flott opplevelse, den var med på å ”løfte” turen. Som sangere ønsker vi jo alltid å formidle til publikum, og det følte vi at vi hadde maktet her

Det flate landskapet i Estland er svært uvanlig for oss vestlendinger, men der er mye skog, både sammenhengende og i mindre klynger, så det bidrar til å gi landskapet liv.Veiene vi kjørte på var også av en helt annen beskaffenhet enn hva vi er vant med.Lange, beine strekk på mange kilometer, så en svak kurve før neste strekk på samme måte, og slik fortsatte det mil etter mil.

Vel tilbake i Tallin var det den vanlige prosedyren med innsjekking på hotellet og så tilrigging på rommene.Denne kvelden var det ingen felles arrangement, men flere av oss benyttet anledningen til en tur i gamlebyen.Her er hus og gateløp bevart slik det opprinnelig var bygget på 15-1600 tallet. Vi skulle få mer av dette dagen etter.

Søndag 30 mai

Etter de vanlige morgenaktiviteter som frokost og lignende, bar det av gårde på en flere timers sightseeing. Vi hadde med oss norsktalende guide, en ung dame som hadde bodd flere år her i landet, snakket utmerket norsk og gjorde turen til en interessant opplevelse. Begynte med buss hvor vi først  besøkte et vakkert parkanlegg med tilhørende praktbolig, anlagt av en tidligere hersker, tydeligvis med hang til fransk luksus, området ble da også kallet ”Miniversailles.”

Vi besøkte så et stort utendørs amfi med plass til 30000 sangere på senen.

Med sine 1,4 millioner innbyggere makter Estland å stable på bena 20000 kor.Sangen har en bred plass i den estlandske folkesjel, noe som kom klart frem i deres frigjøring fra Sovjets åk.

Nettopp sangen ble et viktig våpen i den kampen.

Videre ble vi fraktet rundt i byens nærområder, fikk se lange rekker med nærmest kasernelignende bygninger hvor tvangsflyttede mennesker tidligere ble plassert, før vi havnet utenfor muren rundt gamlebyen.Nå måtte vi ta bena fatt, og vår dyktige guide ledet oss inn i et annerledes miljø, med brolagte gater og plasser, store mektige katedraler, og hus i sin opprinnelige form fra gammelt av.Noen gateløp var relativt brede og flate, andre bratte og smale med spennende håndverksbutikker inne i trange porter og kjellere. Da omvisningen ut på dagen tok slutt på plassen framfor det gamle rådhuset, var vi alle rikere på mange inntrykk og opplevelser.

Nå var det tid for litt føde igjen, en trang som enkelt lot seg stette. Serveringsstedene lå tett i tett, både utendørs og inne, og prisene føltes behagelige for våre struper og ganer.

Denne kvelden var avsatt til et felles måltid som avslutning på turen.Vi ble servert lokale retter i en trivelig resturant i gamlebyen, det smakte fortreffelig, og vi måtte jo kvittere med noen sanger, til stor glede både for oss selv og øvrige gjester.

Når timene begynte å bli små roet vi oss ned på hotellet, full av inntrykk fra en minnerik dag.

Mandag 31 mai

Tid for de siste handlerunder og pakking av kofferter før vi busset til flyplassen. Turen hjem gikk via Stockholm og Oslo.

Vel hjemme kan vi gjenoppleve i tankene inntrykk fra en svært hyggelig og vel gjennomført tur.Det er å håpe at den kan gi gnist og inspirasjon til en ny utfart om ikke alt for lenge.

Det må rettes en stor takk til reisekomiteen, bestående av Svein Hillesøy, Olav Kjosås og Lars Skeide. I snart et år har de iherdig jobbet med planleggingen, telefoner og mailer har nok gått på kryss og tvers denne tiden, og som reiseledere fungerte de utmerket. Takk skal dere ha!